I dag har æ en skikkelig dårlig dag i min tankeverden. Æ tenke veldig masse på Bolivia og kværdagen min her i Tromsø. Ka gjør æ her i Tromsø. Kordan er livet mitt no? Kan det bli bedre på nå måte? Er det nå æ kan gjøre førr at æ ska ha det bedre? Kordan ska æ takle de økonomiske utfordringen i Bolivia? Kordan er folkan æ ska bo med å de æ skal jobbe med? Koffer reise æ egentlig? Vil mine førventninga oppfylles eller er de førr høye? Kor trist det kommer til å bli å reise fra barnehagen min og alle vennan mine her i Tromsø.
Mange av tingan som æ syns er vanskelig har kanskje med min holdning å gjøre. Æ blir ikke oppfatta som en negativ person, men ofte så er min første tanke negativ. Det er en ting æ har jobba masse med etter æ blei venn med Helge. Helge pleie ofte å oppmuntre mæ til å stole på Gud. At alle ting ordne sæ førr de som tjener Han og er villig til å legge ALLE ting på Han. Æ får ofte høre om at æ ikke ska bekymre mæ førr ting, det er unødvendig bruk av energi.
Helge er min tidligere lærer fra bibelskolen og no ser æ på han som en lifecoatch. En som gir mæ råd å veiledning men også en som sparke mæ bak førr at æ ska få gjort de tingan æ må få gjort førr å nå målet mitt.
I dag hadde æ mye på hjerte i min prat med Helge. Høsten har vært mørk å tung. Den har ikke gått den veien den skulle. I stede førr å ta tak i tingan, har æ skøvve dem forran mæ. Da er det godt å ha en som sir: "Få ut sjokoladen å sett i gang! Begynn å tren. Minst 30min kvær dag ska du trene. Les i Bibelen og etterpå må du pugge spansk"
Æ vet at det er det som skal til førr at mine drømma ska gå i oppfyllelse. Drømmen er jo ikke bare å ha vært i Bolivia førr å ha vært der, men det handle om å gjøre nåkka førr andre. Hjelpe menneska til å få et bedre liv. Være et lys i mørket og gi dem et håp om en fremtid.
Sjøl om æ vet ka æ ska gjøre, så er det likevel så vanskelig å gjøre det. Koffer er det så vanskelig?! Kanskje det er derførr det er så mange med drømma, men så få som gjør nåkka? Når man skal jobbe førr en bedre verden og ikke minst førr Guds rike, så er det èn som vil prøve å stoppe en. Og det er den ene der som kan få oss til å gi opp. Det er egentlig litt rart, siden det er så mange førr oss. Æ har en Gud i Himmelen og en Jesus ved Hans høyr hånd, en Hellig Ånd og mange venna rundt mæ som heie på mæ. Som støtte mæ i bønn og økonomi. En herlig gjeng som vil mæ godt og som er glad i mæ uansett ka æ måtte finne på.
No er det mange ting som gjør at æ har lyst å sette mæ ned å gi opp. Dem er kanskje ikke så store førr mange, men førr mæ er de store. Hadde det vært èn ting, hadde det kanskje gått bra, men det er mange. Mange små ting, men tilsammen blir de stor. Så stor at æ må få de ut til min kjære kompis - Helge. Dem har en tendens til å bli mindre når æ snakke om dem. Å ingen er bedre å snakke med enn nån som lytte å har gått en vei før en sjøl går veien.
Helge å æ er på mange måte veldig ulik, men vi har i alle fall èn ting til felles - å det er Gud. Vi begge elske Gud å har gitt livet vårres til Han. Det er veldig bra å kunne prate om livet med nån som har samme drøm og har levd i sin drøm ei stund og som har måtta ofra de små gøye tingan mot de store gøye tingan.
Kor skal æ starte? Det er mange ting som skulle vært på plass, men æ har ikke ork til å tenke på kor æ ska bynne. Hode verke, nesa renn, halsen har smerte, magen er kvalm og viljen har reist på ferie. Og da er det greit å ha nån andre til å sparke dæ bak. Nån som bare tar kontroll å sir: "Få ut sjokoladen og sett i gang!"
Det er der man må bynne. Med de små tingan. Først få ut sjokoladen, så bynne å trene mint 30min kvær dag, lese Bibelen og øve spanskeglosa. Når man tenke sæ om vil jo det ta minst 1 1/2 time av 24tima i døgnet. Æ kan jo bruke 10min kvær dag på å skrive ned glosa og pugge dem på bussen til å fra jobb.
Kordan får du dine problema i kværdagen minde, borte eller lar du dem bare vokse og gro til de er store som fjell?
Da æ va i spania sa Helge til mæ: "Det er i motganga det går oppover!" Så æ håpe det er en motbakke no, førr da er æ på vei til toppen. Når æ kommer til toppen, ska æ nyde utsikta å rope av fryd.
Vet ikke helt kordan det her innlegge blei, men håper du skjønte litt av det i alle fall.
poenge mitt er at sjøl om ting er tøft å vanskelig, så må man bare stå på å gå førr drømman sine. Ikke gi opp og legge sæ ned, men heller se positivt på tingan og prate med nån man stole på og som kan hjelpe en igjennom de vanskelige tingan. Æ har snakka med helge i fem år no og vet at æ ikke ville vært her æ er i dag uten han. Selvfølgelig har æ fått råd som æ ikke har fulgt og som æ kanskje burde fulgt, men alle ting som Helge har sagt til mæ har blitt hørt og vurdert. Om du ikke har en sånn person i ditt liv, anbefale æ dæ til å skaffe dæ det. Når det storme rundt, står man sterkere som flere.
en laaaang tanke fra tromsø...
Feire du halloween? 
